mb madonnasv

Snorre forteller at Olav Trygvason kom til Trondenes i år 999, og der lot alle seg kristne. Senja-væringene var nok litt tregere, men litt etter litt fikk kristen-dommen også innpass på Ytre Senja. Det er rimelig å tru at den første kirka i Torsken ble bygd i perioden 1400 til 1450. Sikkert er det at det sto en kirke i Torsken i 1589. I kirkeregistret er en kirke registrert vigslet i middelalderen. Det gamle kirkebygg stod på vestsiden av elva. Sorenskriver Thomassøn som synfarte kirka i 1770 forteller at det er en liten torvtekt kors-kirke med tårn og våpenhus. Vegger, tak, golv og stoler var det ikke mye igjen av, så noe måtte gjøres.

I årene 1781 til 1784 ble så kirka tatt ned og flyttet østenfor elva og bygd opp der. Prost og biskop syntes gjenoppbyggingen ble unødig dyr, men presten hevda at mesteparten av materialene var fra den gamle kirka. I 1784 ble den nye kirken vigslet. Det er den kirken som nå står i Torsken. Det er en korskirke med 136 sitteplasser. Den er bygget av laftet tømmer. Kirken var hvitmalt inntil 1967 da den fikk den røde farven etter forslag fra arkitekt Bodøgaard. Han antar at den opprinnelig var rødmalt, men malt hvit under reparasjonen i 1866 eller 1890. I 1827 overtok bygdefolket kirka fra Det nordlandske kirke og skolefond vederlagsfritt.

Torsken og Mefjord tilhørte Trondenes prestegjeld frem til 1761, da de ved reskr. 05.07. ble gjort til to selvstendige prestegjeld. Reskr. 10.08.1810 slo Berg og Mefjord (Midfjord) sammen med Torsken til ett prestegjeld. (Det var da allerede blitt bestemt, iflg. reskr. 13.01.1809, at Medfjord kirke skulle nedlegges og et forsamlingshus bygges i stedet.) Berg var hovedsokn i det nye prestegjeldet. Etter kgl. res. 01.06.1876 ble det bygget kapell på Senja Nikkelverk. Alle kirkebøkene og en rekke protokoller gikk tapt da Berg prestegård brant høsten 1845.

De sikreste beviser på at Torsken har hatt kirke lenge, er alderen på de kunst-gjenstander som tilhører kirka.

Madonnafiguren

Figuren er en kopi av den opprinnelige som befinner seg i Universitetets oldsaksamling i Oslo. Den originale skulpturen er laget i eik og er datert tidlig på 1400-tallet. Motivet er Maria med Jesusbarnet som holder en bok på fanget. Ved hennes føtter sitter Josef og lager mat. Til høyre for han ser en hodet av Oksen og asenet.

mb kruzifiks 1torskenKristusfiguren på korset

Kristusfiguren på alteret er etter manges mening noe av det vakreste og mest uttrykksfulle vi har av kirkekunst i Norge. Den er trolig laget i Lübeck først på 1500 tallet. Spesielt med figuren er at den er utført med et relikviegjemme. Relikvien som ble funnet på krusifikset var ikke plassert i relikvierommet, men stukket inn i hakegropa. Relikvien var en beinsplint i en liten pose av blått tøy. Etter reformasjonen ble det foretatt en utrensking, og kan hende var det at den var gjemt i hake-gropen, et forsøk på å redde relikvien fra utrenskningen.

Krusifikset ble funnet av biskop Bergrav oppe på kirkeloftet i 1930-åra. Der hadde krusifikset ligget i nesten 200 år.




Alterbøkene

Torsken kirke har to gamle alterbøker. Den eldste er trykt i 1668 og gitt til Torsken kirke av Maren og Peder Ursin i 1776. Boka er sølvbeslått med navnene til giverne inngravert. På første blad står det: 1776 de 26. Juli forærte jeg og min ælskelige ægtehustru Maren Wang denne Alter-Bog til Torschen Kirke, som på vores bekostning er kiøpt, innbundet og sølvbeslagen. Den andre boka er trykt i 1783 og har følgende påskrift: Denne nye alterbog er forært Torschen Kirke av Peter Brandt og Dorthea Sophia Wielsgaard i aaret 1785.

Disse alterbøkene er ikke bare et sus fra svunne tider, men forteller om utviklingen gjennom tidene. I den eldste alterboka står for eks. noe som falt bort i 1783. Det var en såkalt djevelutdrivelse som skulle finne sted ved dåpshandlingen hvor presten begynte dåpshandlingen med å si: Jeg besvær dig du urene Aand i Navn Faders, Sønn og Hellig Aands at du udfarer og viger fra denne Jesu Christi Tiender. (tjener)

Messehaklene

En av de eldste messehakler som er bevart i Norge, befinner seg i Torsken kirke. Den er laget i grønt brokadestoff med en slags strie som for. Motivet på ryggen fremstiller Jesus på korset og ved foten på korset St. Anna med Maria og Jesusbarnet. Motivet som går igjen i katolsk kirkekunst, kalles "Anna selv tredje". Det at det er en helgengruppe med i motivet, gjør at en uten videre kan datere den til før reformasjonen omkring 1536. Riksantikvaren mener at den er laget i Braunschweig i Tyskland omkring 1500.

En annen messehakel er i rød plysj med et krusifiks på ryggen. Korset er laget av silkeband og selve Kristusfiguren av et slags sølvbroderi. Ved restaureringen av korset som var helt ødelagt oppdaget en følgende inskripsjon i 1978 på baksiden av

mb torskenAltertavlen er fra 1866-årene. Tavlen har spissbuet felt flankert av oppstandere, tilspisset som blyanter. Tavlen er 2 mtr. høy og 1,32 mtr. bred. Det vises at krusifikset tidligere, som nå, har vært oppstillet foran tavlen. Før krusifikset ble gjenfunnet var det erstattet med et sølvbelagt kors, malt direkte på tavlen.

Kirken har en stol fra 1700-tallet. Stolen har armlener. Den er laget av bjerk og furu. Setet er festet med trenagler. Stolen har aldri vært malt, bortsett fra skurden i rødt og grønt hvis hovedmotiv er en hane.

Inntil de nye benkene ble laget hadde kirken løse benker. Etter at kirken fikk nye benker i 1965, ble de gamle overlatt til Medby bedehus.

I 1866 ble kirken restaurert. De gamle innelukkede stolene ble revet bort, altertavla som presten Rosted hadde malt i 1750-årene ble fjernet, sammen med de to kirkeskipene og den gamle døpefonten. De innebygde stolene oppe på veggen ble tatt ned, men "Holmenstolen" ble spart, fordi han ennå var i bruk av de som hadde rett til å sitte der.

Det gamle inventaret ble solgt på auksjon og solgt til folk ute på bygda. Altertavla, døpefonten og kirkeskipene ble kjøpt av Arne Iversen i Veimann, som før hadde vært klokker i Torsken.

I 1967 ble kirken restaurert igjen. En prøvde å gjenskape det opprinnelige. Tømmerveggene ble avdekket og nye lukkede kirkestoler ble laga. Vil du se hvordan kirka så ut omkring 1900, så reis til Røros og gå i kirka der. Det slo meg straks jeg kom inn der at Røros-kirka var slik jeg husket Torsken kirke var da jeg gikk på skolen og ble konfirmert i 1943.

mb torsken kirke  400  02


Våpenhuset

Straks en kommer inn fra trappen er en i våpenhuset; en forgang til kirken, hvor alle skulle sette igjen våpnene før de gikk inn i kirken. Tidligere har oppgangen til galleriet (fra 1895) vært i våpenhuset.

I våpenhuset i Torsken kirke henger i dag et bilde. Det er en slags klassisk-allegorisk fremstilling av seier. Maleriet bærer inskripsjonen: GIWET AF HR: KRISTIAN ALEXANDERSEN. Nederst på bildet står det: FÆDERNELANDETS WEN. Maleriet ble funnet på kirkeloftet under restaureringen av kirken mens Ingrid Bjerkås var prest. Det er ikke med i inventarfortegnelse fra 1785 (bygdeboka s. 188), så det må ha kommet til kirken etter den tid.

Natten til 22. august 1810 lå Christopher Zakariassen fra Ersfjord sammen med to andre fiskere for anker tre mil ute i havet. De ble vekket av et større fartøy som ba om los inn til trygg havn. Skipperen snakket dansk, men skipet bar russisk handelsflagg. Zakariassen loset båten inn til Torsken der den ble liggende i to måneder. På den tiden var en herr Suhrland prest. Det er vel ikke usannsynlig at maleriet er gitt av skipperen på "Patriot" som båtens navn var. Det var en gammel skikk at de ga noe til kirken når de følte at de var blitt reddet fra vanskelige situasjoner til sjøs.

Kirkeklokkene

Oppe i tårnet henger to kirkeklokker. Den minste er fra 1585. Den største vet en ikke alderen på, men presten Ursin omtalte den rundt 1770, da hang den i den gamle Gryllefjordkirka og var berømt for sin klang. Da kirka i Gryllefjord ble revet i 1780, ble klokka ført til Torsken. Under transporten revna den, og den ble sendt til Bergen og ble omstøpt slik at den kunne brukes igjen.

Gravplasser

Ved ombyggingen av kirken i 1784 ble det laget en likkjeller under kirka. Dette gravstedet ble brukt til etter år 1900. Det var imidlertid bare bygdas beste menn og kvinner som fikk plass der inne. I 1883 skrev presten Lutke til kommunestyret og klaget på vond lukt i kirken. Han ba om at likene under kirka måtte bli fjernet. Representanten Jens Wilsgård, Kongsnes, opplyste på møtet at han hadde hørt at det for omkring 100 år siden var satt ned lik der. Han hadde selv vært nede en gang og da så han hodeskaller og bein av de døde. Ingen i kommunestyret hadde kjent lukta før, og de vedtok å sende saken over til sunnhetskommisjonen. De døde ble senere tatt ut og lagt i en fellesgrav på kirkegården. Det ble fortalt at noen av kistene var hele og hadde navneplater. Ingen noterte navnene da kistene ble flyttet. En vet imidlertid at Gabriel Mort-sund og hustruen Ingeborg Trane var blant de som ble flyttet. Likeså ble presten Sveve, prestenka Maren Wang Ursin, prestefrua Anna Nodtler Suhrland, og prestesonen Lars Kofoed Ursin flyttet ut av kirkekjelleren.

Presten Clemens Sveve ble syk i januar 1802. Han døde 24. januar og lå på likstrå til 7. mars, før han kom i grava under kirka. Kiste måtte hentes fra Sandsøy og den turen tok 7 dager. Madam Mortsund stelte til begravelsen. Han ble lagt ned i prestekjolen. Presten kom over fjellet fra Tranøy for å berette. Det var en staselig begravelse sognebarna hadde laget til. Etter oppgave gikk det med: 1 voksen ku, 2 sauer, 1 kveita, 72 ryper, 2 tiurer, 34 ltr. norsk brennevin, 6 ltr. fransk brennevin, 8 ltr. akevitt, utenom alt ølet.

Kirkegården ovenfor kirken ble tatt i bruk i 1689 og ble nedlagt i 1872. I kirkekråen like ovenfor kirka ligger kirkesanger Ofstad. Han døde i 1908. Rundt gravene til Ofstad og hustruen var det inntil 1967 et hvitmalt trestakitt som gikk fra kirkevegg oppover og innover til kirkeveggen. Like ovenfor stod tre jernkors fra 1849, 1864 og 1872 på gravene til familien Brox i Holmenvær. (Det er sterke ønsker om at det hvitmalte stakitt, og gravsteinene til Ofstad igjen kommer på plass.)

Rundt den gamle kirkegården går det et steingjerde. Under arbeide med reising av en lysstolpe utenfor steingjerdes nordvestre hjørne støtte en på en kiste. Sagnet forteller at det var to brødre som gjorde selvmord og derfor ikke fikk bli begravet i vigslet jord.


Olav Mikalsen