English Tekststørrelse: A A A

Hjem | Om Berg | Historie | Artikkel

Om tyskernes annlegg og virksomhet i Bergsfjorden og litt om hverdagslivet
- av Daniel Olsen, Straumsbotn

Tilbakeblikk på okkupasjonstida
Del III: Grafittverket og hverdagslivet

Grafittverket var en uhyre viktig sak for tyskerne - og en tysk ingeniør fra Kropfmühl ble sendt hit for å ha overoppsyn med produksjonen.

Grafittverket

Grafittverket var en uhyre viktig sak for tyskerne - og en tysk ingeniør fra Kropfmühl ble sendt hit for å ha overoppsyn med produksjonen. "Han Ulf" fortalte at grafittverkproduksjonen foregikk som før under krigen med det unntak at arbeiderne saboterte så mye som mulig i det stille. Selv om tyskerne stadig maste om høyere produksjon skjedde ikke dette. Arbeiderne den gang forteller at det ofte blev skåret hull i de underste grafittsekkene på lagret.

Kontroll

Oppe i fjellet var det bygd flere maskingeværreder - arbeiderne måtte gjennom porter med vakter til og fra sine skift.
Selv om tyskerne kontrollerte bedriften var ingen andre tyskere enn ingeniøren fra Kropfmühl i daglig kontakt med produksjonen. Alle ansatte var fra lokalmiljøet - kun i helt spesielle tilfeller blev russefanger brukt og da gjerne i forbindelse med reparasjoner av vannledninger e.l. Kaia blev brukt i forbindelse med skysstrafikken mellom Skaland og Flatnesset.

Legitimasjon

I 1941 blev det bestemt at alle fra 15 år og oppover skulle ha legitimasjonskort. Folket blev samlet på ett sted i bygdene. Her blev de fotografert og fikk utskrevet legitimasjonskort.

Blending

Noe av det første folk blev pålagt var å blende alle vinduer i mørketida, en liten glipp i blendingsgardinene var nok til at tyskerne banket på døra og sa i fra.

Matproduksjon

Heldigvis var det slik at de fleste i den tida hadde 1-2 kyr og noen sauer, slik at de hadde melk og litt kjøtt. Folk satte mye potet og sammen med fisk var nok dette grunnen til at ingen svalt. Rundt juletider var det smått med melk fordi at alle kyrne kalva på denne tida.

Rasjonering

Alt var jo rasjonert og i Søndre Berg var det ikke uvanlig at folk brukte torskerogn i brødbakinga for å drøye melet. Det krisemelet som folk fikk var ikke av beste kvalitet så når kvinnfolkan sikta melet fant de ofte fiskebein. Brødene blev slik at det første man gjorde var å løfte skorpa av før man kunne skjære det opp.

Miner

Fiske foregikk normalt men man måtte være på vakt overfor driv-miner. Det var mange miner som eksploderte når de rak i land på Bergsøyan. I Ersfjorden rak det miner opp på sanden og det hendte at de som bodde nærmest havet måtte evakuere lenger opp i bygda.

Kliring

Det foregikk også en utstrakt bytte-handel eller "kliring" som vi sa. Når man ikke lenger hadde gyldige rasjoneringskort kom kliringa inn i bildet. Folk husker at f.eks. en flaske brennevin eller 6 ryper kunne byttes mot en sekk mel som veide 50 kilo.
Det foregikk også kliring mellom lokalbefolkninga og tyskerne. Det var spesielt tobakk og sigaretter folk ønsket å bytte til seg. Man byttet med strikkegarn, fløte, ost og egg.

Rassia

Det forekom også husundersøkelser eller "rassia" for å avdekke radioer og våpen. Selv husker jeg en episode da min bror som arbeidet på Flatnesset kom heseblesende heim og fortalte at der skulle være rassia. Vi pakket da radioen og endel andre ulovlige saker og grov det ned i torvholla. Så da tyskerne kom fant de ingenting.

Angiveri

Folk lærte seg å holde kjeft slik at radioer og våpen ikke skulle bli funnet, men endel angiveri var det nok. Endel sjangser måtte folk ta og heldigvis var det noen gode tyskere. Jeg vet at det var dem som fikk oppladet akumulatorer til radioer hos tyskerne.

Det gikk nesten galt

Må også nevne en episode som kunne gått veldig galt. Ballesvika lå jo veldig isolert til dengang og folk der borte følte seg trygge. De hadde både radioer og våpen i husene. Dette hadde nok tyskerne fått høre om. De rekvirerte en skøyte og gikk oppover men skipperen på skøyta bakka opp langt fra land og sinka ilandsettinga slik at folk fikk kasta alt ulovlig ut gjennom vinduene. Det var sterk vind og snyfokk så alt fauk ned i snøen og tyskerne fant ingenting.

Kvinnene flinkest

Ellers var jo folk svært opptatt av å hjelpe hverandre og det blev funnet løsninger slik at alle munner blev mettet. Her var det nok kvinnene som var flinkest. Det kan nok fortelles om mange episoder fra denne tida men å få med alt her vil nok føre for langt.

Nifst

Nevnes må kanskje at etter den tyske tilbaketrekningen i Finland kom flere hundre tyske frontkjempere gående over Senja. Heime hos oss var ingen tilstede, men soldatene hadde brutt seg inn og ca. 20 mann lå på gulvene og sov. Alle hus i Straumen og på Straumsnes fikk besøk av disse "utslitte" soldatene som var bevæpnet til tennene. Det var en nifs opplevelse. Neste dag gikk disse soldatene over fjellene til Bergsbotn hvor de tok inn hos folk på samme måte.

Lite dramatikk

Ellers kan man vel si at forholdene mellom tyskerne og lokalbefolkninga var bra - det foregikk ikke så mange dramatiske episoder disse årene selv om de aller fleste hatet okkupasjonsmakta.

Freden

Den 8.mai 1945 kom fredsbudskapet og den gleden og festrusen som da var i folket skal ikke jeg prøve å beskrive - den tror jeg at man må ha opplevd for å kunne forstå.