Tilbakeblikk på okkupasjonstida
Del I: Berg

Våren/sommeren satte tyskerne i gang bygging av et fort på Berg. Under bygginga bodde de i telt og de rekvirerte hus hos lokalbefolkninga. Dette var nok ikke populært.
Imidlertid gikk bygginga raskt, og allerede om høsten var mye ferdig. Det ble satt opp i alt 8 store brakker.
Tyskerne hadde både lege og tannlege på fortet, og disse hjalp også lokalbefolkninga i enkelte tilfeller.

Utpå høsten kom det russefanger som måtte hjelpe til med oppbygginga av fortet. Disse ble først innkvartert i det gamle Breidablikk inntil det ble bygd hus til dem slik at de kunne flytte til Berg.
Det ble brukt store landgangsprammer til å frakte store bygningskonstruksjoner og annet utstyr til fortet. Mange Bunkerser ble bygd. Støypesand ble hentet i Straumsbotn i små prammer som ble slept utover. Det var sjarker som ble brukt til denne oppgaven.
Jeg kan huske at den norske skipperen passet på å komme til Straumsbotn ved fjære sjø, slik at russefangene som var med fikk fritt i 4-5 timer mens sjøen flødde og de kunne komme seg opp i elva etter sand.
Denne tida benyttet de til å besøke lokalbefolkninga i Straumsbotn hvor de fikk mat og varme votter og lester.

På Berg ble det montert flere store kanoner og luftvernbatterier. Det var viktig for tyskerne å ha kontroll både til vanns og i lufta.
Dessverre stod kirka på Berg, og den måtte rives da den ble et altfor synlig landemerke.
Like etter konfirmasjonen i 1942 startet rivinga. Deler av materialene finnes i dag i kommunens administrasjonsbygg.

Øverste sjef for tyskerne i Bergsfjorden bodde på Berg. Han het Krönche og hadde ord på seg for å være russevennlig. Derfor hadde russefangene på Berg det bedre enn mange andre steder. Fire russefanger rømte fra leiren, men det ble ikke slått alarm umiddelbart. Mange mener Krönche ikke var for opptatt med å stoppe rømlingene.

Disse rømlingene fikk mye hjelp av lokalbefolkninga og tre av dem kom seg over til Sverige. Den fjerde ble av en eller annen grunn igjen og ble først gjemt i en låve på Skaland. Senere var det to mann som gikk med han til en hytte ved Svartholvatnet. Her var han en stund, og folk fra Mefjorden brakte opp mat til han. Senere ble han ført med en fiskebåt til Finnsnes hvor andre overtok ansvaret for han. Denne russefangen omkom under sitt fluktforsøk mot Sverige.

Vann var et stort problem for tyskerne, og Arne Hansen husker at russefangene bar vann i store skinnposer fra bekken på Lillebø til området på fortet. Det var ca. 130-150 mann på dette anlegget.
Tidlig på vinteren 1945 ble fortet demontert. Kanoner og annet utstyr ble fraktet bort. Etter krigen kom tyskerne tilbake for å renske opp i minefeltene rundt fortet.
En del mennesker fra lokalmiljøet arbeidet for tyskerne - ikke for at de hadde lyst til det, men det var ikke godt om annet arbeid. Gikk de heime, risikerte de å bli tvangstatt til arbeid.
Forholdet mellom tyskerne og lokalbefolkninga var bra. Tyskerne la vekt på å ha et best mulig forhold til folket.