Skolen som motor i utviklinga av et livskraftig og framtidsretta lokalsamfunn

Målgruppa for seminaret var i utgangspunktet alle som er interessert i distriktsutbygging, men ansatte i skoler og barnehager var spesielt invitert.

Seminaret var i regi av ” God – nær og raus” i samarbeid med Bygdeskolen.

Vi hadde stilt oss spørsmålene:

-      hvordan bruke lokalbasert kunnskap for å fremme identitet og tilhørighet?

-      hvilket ansvar har barnehager og skoler for at den oppvoksende slekt skal få en ballast bestående av kunnskap om egen heimplass, kommune og region?

-      hvordan trekke barn og ungdom inn i en prosess der de gis mulighet til å påvirke sin egen framtid og skape positive relasjoner til heimbygda og heimkommunen?

-      kan lokalbassert kunnskap kombinert med teknologi og nettverk-bygging, gjøre skolen til den viktigste aktører i utviklingen av små lokalsamfunn?

-      hvilken betydning kan dette få for yrkesvalg og distriktsbosetting?

Professor og samfunnsforsker Ottar Brox hadde kalt sitt foredrag: ”Bygdeskolen som identitetsbygger og yrkesforbereder”.  Han startet med å sitere en gammel bergsværing, Paul Hay, som for øvrig i mange år arbeidet i folkeskolen i Berg og Torsken.  Han hadde en gang uttalt at det på hans gravstein kun skulle stå:  ”Paul Hay.  Bergsværing.”  Til tross for et omskiftelig liv, i to forskjellige land, så var det de omgivelser som han vokste opp i som skapte hans identitet.  

Brox mente at skolen i dag langt på vei forbereder elevene på alle andre yrker enn de som kan drives i heimbygda.  Derfor burde den kommunale oppvekstetaten gjøre det mulig for en del elever å velge praktisk fiskeriopplæring allerede på ungdomstrinnet, for eksempel ved å engasjere erfarne sjarkfiskere til å ta med seg et par elever om gangen på all slags fiske i nærområdet.  Lenge nok til at de kunne lære både elementær navigasjon, sikkerhetsrutiner, handtering og vedlikehold av bruk, og ikke minst behandling av fangsten.  Slik praktisk opplæring kunne så følges opp med relevant teori i skolestua.

Rolf Øistein Barman-Jenssen er Enhetsleder ved Kvalsundskolen og Prosjektleder for Bygdeskolen i Tromsø kommune.  Han hadde kalt sitt innlegg: ”Bygdeskolen. Skolen som kommunenes viktigste innovatør.  Nettverk, teknologi og muligheter”.  Han stilte spørsmålet: Tror dere olje er Norges viktigste ressurs?  Og han ga selv svaret:  Nei, det er eleven som begynte på skolen i går, sannsynligvis på en skole i distriktet. Det moderne arbeidsliv krever utdanning, og med kreativitet og samarbeid skal vi bygge denne skolen.  Det må ikke bli stille i skoleverket, det må alltid blåse en vind.  Derfor er digitale hjelpemidler viktige; Med dem får vi samarbeidspartnere, vi lærer noe nytt, det gjør noe med både elever og foreldre.  Det får betydning for omdømme og resultatet blir at vi får en bedre skole.   Han ga forsamlingen et godt innblikk i de muligheter som ligger i Bygdeskolekonseptet ved å vise eksempler fra de forskjellige skolene.

Forsamlingen fikk også oppleve i praksis hvordan dette fungerer da vi under hele seminaret hadde videooverføring til skolene i Vannareid, Gratangen og Vengsøy. De som var tilstede i disse studioene,  kunne også delta i debatten etterpå.

Kirsti Heitmann fra Bergsbotn er ungdomsskoleelev ved Berg skole.  Hun hadde kalt sitt innlegg ”Ung i Berg – ung i verden”.  Hun fortalte på en fortreffelig måte hvordan det er å vokse opp på en liten plass, hva slag drømmer og ambisjoner som hun hadde, og hvordan hun så på muligheten for å flytte tilbake.  Det er både bra og dårlig å vokse opp på en liten plass. Det er et trygt og godt oppvekstmiljø, samtidig som det er få tilbud og skolen blir nedlagt.  Fordelen med en liten skole mente hun var at lærerne kunne ta seg av dem som individer og ikke som en gruppe.  Jeg liker fotball, men det burde være flere andre fritidstilbud.    

Min drøm er å reise ut i verden.  Så kan jeg komme tilbake med mye i sekken når eventyrlysten har gitt seg, sa Kirsti til stormende applaus fra tilhørerne.

Innlegg fra salen.

Det ble så åpnet for innlegg fra salen og videre debatt.  En debatt som Ragnvald Storvoll fra Dyrøyseminaret ledet på en utmerket måte.  Publikum var engasjerte og kom med mange innspill; opplevelser, erfaringer, tanker om fremtidens skole.  Det var en aktiv forsamling, både i salen og fra studio i Vannareid, Skogvik og Gratangen.

Berit Sivertsen takket innlederne ved å gi dem boka ”Utanfor allfarveg” av Bergs egen dikter Trond Hellemo.   Hun kunne love at de signaler som var kommet i løpet av debatten skulle bli tatt vare på og videreført.  Vi kan ikke stanse her.  Vi må starte en bevegelse og gå videre på dette temaet.

Oppsummering.

Seminaret ble avsluttet med en oppsummering av Ragnvald Storvoll:  Denne kvelden på Skaland har lært meg

-      at smått er godt

-      at det finnes stor kraft i småsamfunn

-      at det er avgjørende å gi unge mennesker stolthet og identitet før de reiser ut i verden

-      at ungdommen oftere må få stå på talerstolen, mens voksne, også lærere, i større grad sitter som tilhørere

-      at bygdeskolen, den innovative og fremtidsretta moderne skolen, er lettere å skape i distriktet til forskjell fra urbane strøk

Takk.

Takk til UL Breidablikk som sto for servering av kaffe, kaker og deilige rundstykker.

 Takk til alle som var tilstede – både innledere, debattanter og tilhørere.

 En spesiell takk til Espen Fagerthun og Christian Wasserfall som installerte det tekniske utstyret og sørget for at det fungerte på en utmerket måte under seminaret.

På vegne av ”God – nær og raus” og Bygdeskolen

Berit Sivertsen   Wenche Pedersen   Siv Bårdsen

(foto: Brynjulf Edvardsen / Birger Caspersen)