Kulturminner i Berg - tre utvalgte
Det lokalhistoriske litteratur-tilfanget har først og fremst vært Arthur
Brox´ Bygdebok for
Berg og Torsken bind 1 og 2 (1959/1965), heftet til
lands-delsprosjektet "Fotefar mot nord": I fiskeres og fangstfolks
fotefar: Mefjordvær (1995), samt en rekke artikler fra Årbok
for Senja (1973 - ). Den som vil trenge dypere ned i materien,
anbefales å starte med å rette blikket dit. Men det bør i denne sammenheng også
presiseres at mye av kultur-minnenes historiske bakgrunnsmateriale fortsatt har
til gode å bli gravd fram og sikret - bokstavlig talt og i overført betydning.
Det aller siste kan illustreres ved at det i skrivende stund (september
2002) er ferdselsforbud oppe ved det gamle grafittverket på Skaland. Når dette
kulturminnet likevel er blitt tatt med i dette heftet, er det fordi ting er i
ferd med å skje:
I disse dager (2002) har regionmuséet opprettet en egen
stilling og ansatt en person som bl.a skal jobbe videre med prosjektplanene for
et gruvemuseum med
basis i det gamle grafittverket (men som også innbefatter nikkelverket i Hamn).
Prosjektutredning foreligger allerede, og det opereres der med en tidshorisont
for utviklingsarbeidet på tre år. Videre, er Berg - sammen med de andre
yttersia-kommunene på Senja - inne i en forprosjektfase med siktemål å bli den
sjette strekningen i landet som får status som "Nasjonal turistvei". En tilrettelegging for
formidling av dette kulturminnet, som for de to andre her omtalte, inngår sogar
i denne sammenhengen som et element i planskissen.
Som det følgende gir
oss et bilde på, har Berg kommune en historie som næringsmessig både har vært og
fortsatt er nært knyttet til det havet og fjellene har å gi: fiskeriene og - i
brorparten av de siste 130 år - bergverksdrift. Dette er næringsveier som på
mange måter er preget av store svingninger og risiko; men som også vever den
lokale, nasjonale og internasjonale dimensjonen sammen i hendinger, handlinger
og livsform.
Vegard
Valberg, kulturleder Berg kommune (2002)


