Kjerkene i Mefjorden

Mefjordvær kirke har vel lengre tradisjon enn noe annet i Mefjorden. Hva tid den første kirka ble bygget, vet man ikke, men den nevnes i boken "Ved Ishavets kyster" allerede på 1300-tallet. Som så meget annet, er det ikke skrevet noe fra den første tiden, og grunnen var nok at den var bygget av stedets befolkning, som også hadde vedlikeholdet av den. Imidlertid finnes det skulpturer og gjenstander som er oppbevart på Universitetets oldsaksamling i Oslo, bl.a. skulptur av en konge, muligens Hellig Olav, som er datert 1435. En skulptur i eik av Biskop Benedikt, fra år 1450. Et alterskap fra 1470, med malte fløydører. Inne i skapet er en skulptur av St. Anna, som var mor til jomfru Maria. På hennes ene kne har det stått en statue av Jesus-barnet, men bare føttene er tilbake. På det andre kneet sitter jomfru Maria, med en oppslått bok foran seg. Disse tingene kommer fra Lübeck eller Hamburg. Alterkanna som er oppbevart på Tromsø museum, er fra 1550. Den har enten vært vinkanne eller mugge for dåpsvannet.

Minnetavla over barnet Michel Pederssønn, som også er på Tromsø Museum, er fra 1687. Dette barnet ble begravet under kirkegulvet. Kirka sto den gang på Jens Fredriksens eiendom. Støa nedenfor der heter kirkestøa den dag i dag. Ved kirka lå en stor stein, og det fortelles at hvis en fisker ble grepet i søndagsror, ble båten hans dradd opp til kirkesteinen og bundet der, og fiskeren fikk ikke ro på flere dager.

Prestene som betjente kirka, bodde dengang på Trondenes, og måtte hentes derfra til tjeneste. Det ble for tungvint og brysomt, og i 1556 ble prestekollegiet oppløst. Folket ble da spart for bryet med å hente presten, men de måtte til gjen-gjeld skaffe ham det han trengte til levemåten. Den første fastboende presten man vet navnet på, er Rasmus Johnsen 1626.

På 14-1500-tallet var det velstand blant folket, og de holdt ikke bare kirka vel ved like, men de utstyrte den også med god kunst fra verkstedene i utlandet. Det er rimelig å anta at de skaffet seg dette på sine jekteturer til Bergen. Men utetter 1700-årene ble det uår og fattigdom blant fiskerne og de klarte ikke å vedlikeholde kirka ordentlig. Mefjord-kirka som var hovedkirke i Berg, stod til nedfalls i 1756. Den ble reparert i 1759, og var nå så god som ny. Annekskirka på Berg ble også reparert av allmuen der. Annekskirka måtte på den tiden betale "tiend", og dette ble gjort "med vond vilje" - da de trengte pengene til vedlikehold av annekskirka, og Mefjord-kirka var i god stand. I 1770 trengte hovedkirka imidlertid ny bordkledning utvendig. Kirka var dengang ei lita langkirke uten tårn og sakristi, men med våpenhus. Taket var tekt med torv, gulv og benker var i god stand. Inventaret var: Ei lita klokke, en god prekestol, ei gammel altertavle, ei lysekrone, et rødt alterklede og en fin lerretsalterduk, en lerretsskjorte, ei messeskjorte, to gamle messehagler, to store tinnstaker, to malmstaker, to gamle messingstaker, et stort døpefat av messing, ei stor lyseplate ved preikestolen, en gammel forgyldt sølvkalk med "monkebok-staver", en forgyldt disk av sølv, samt en ny sølvdisk fått som gave i 1768.

Kirka ble bordkledt i 1775. I 1809 var ho falleferdig på ny. De hadde fått taket såpass flidd at det var mulig å være inne uten å bli våt.

I krigs- og nødsåran var det nesten folkelaust i Været, og så ble ho nedlagt etter kongelig reskript av 31. januar 1809, og inventaret ført til Berg. Kirka skulle ombygges til et forsamlingshus, der pres-ten skulle ha lesnad om vinteren i fisketi-den, men dette ble ikke gjort. I 1814 kom det en resolusjon som gikk ut på at kirka skulle rives, og tømmeret brukes til et skolehus attmed prestegården i Berg. Dette vedtaket ble heller ikke satt i verk. Kirka sto ennu i 1818, men var da heilt ramponert. Bordkledninga var reven av, og vinduene var borte. Tømmeret var enno friskt, og bispen ville bruke det til repara-sjon av prestegården på Berg. Dette ble antakelig heller ikke gjort, for i et pante-brev fra 1924 kan en enda lese om "lev-ningene av forige Mefjordkirka". En finner også at værmennene i Mefjord delte tømmeret seg imellem. Dette er et vitne-mål om hvor grunnfestet den tanken var, at folket eide kirka fra gammelt av, og regna seg som eiere fremdeles, selv om misjonskassen hadde sørga for vedlike-holdet de siste tretti årene.

I 1886 ble det bestemt at det skulle byg-ges bedehus i Mefjordvær. Det ble nedsatt ei nemnd som skulle ta seg av saka og samle inn penger. I 1890 sto bedehuset ferdig.