English Tekststørrelse: A A A

"Fotefar mot nord" - kulturminnestien i Mefjordvær

På nordsiden av kommunen, så vidt skjermet av en knaus ytterst i Mefjorden, ligger Mefjordvær. I dag et sted med lite næringsvirksomhet, men som denne kulturstien viser, en plass med mange og rike spor etter fordums bosetting og aktivitet.

Kulturminnestien i Mefjordvær Det er på Toften og Bedehusbakken at en finner de tidligste bevarte hustuftene her. Dateringer som er gjort, viser at disse to boplassene - sammen med en boplass ved Kjerrgården - var i bruk gjennom hele yngre steinalder; sannsynligvis samtidig. Skal vi dømme ut fra tuftene, har de nok minnet mye om den samiske gammen. Fra samme tidsperiode er det anslått at de fire gravene oppe på Halsen er fra.

Ut fra gjenstandsfunnene (hovedsakelig skifer-redskaper) her og andre steder i landsdelen, kan man si at de som levde her var et relativt fastboende fangstfolk som hadde bred kontakt med andre regioner av Nordkalotten periodevis. Steder innaskjærs med helleristninger kan ha vært samlings-steder for det sistnevnte. Det er rimelig å tro at folket som levde her var samenes forfedre.

I de tre tusen årene som følger etter yngre steinalder, finner en ikke sikre tegn etter bosetting. I middelalderen derimot, fra om lag år 1000 til 1500, er sporene etter mennesker mange. Vi møter nå et helt annet samfunn: et samfunn underlagt en felles konge- og kirkemakt, men som også viser sin egenart og nordnorske tilhørighet, og som ikke minst er blitt et fiskevær. Mefjordvær er utrorsplass for tilreisende fiskere fra hele regionen.

Selv om kirke og konge nok spilte en avgjørende rolle for for livet i ´været, er det likevel trolig at denne rollen ikke var så sterk her nord som sørpå. Samfunnene synes å ha holdt fast på deler av sin særegne være- og handlemåte - sin livsform - , noe som ikke minst viser seg i funnet av den typiske nordnorske gardshaugen i Mefjordvær.

Det særegne med en gardshaug, er at folk lever og virker på sin egen avfallsplass. Gardshaugen må ha vært hovedboplassen i Mefjordvær fram til 1700/1800-tallet; og her finner vi husrester, gjødsel, matavfall og avfall fra forskjellige aktiviteter, redskaper og gjenstander fra daglig dont og virke. De konturene som danner seg her av husene en bodde i, ligner mye på den samiske fellesgammen. Store fjøs var det ikke behov for. Selv om folket også drev jordbruk her uti havgapet, var det fisken som var "liv laga" for folk. De som bodde på disse plassene må ha hatt nært samkvem og mye til felles med hverandre. Dette kan en lese ut fra at gjenstandsmaterialet er overveiende det samme både i gardshaugene både på ytterkysten og i de innaskjærs. Videre, er tilhørighet innad og avgrensing utad fremmet som én hypotese for hvorfor befolkningen på Nordkalotten valgte å bo på sin egen haug av sammenraste hus, utbrukte gjenstander og annet avfall.

Det er ofte knyttet kraftige oppgangs- og nedgangstider til fiskeriene, og rundt 1740 skal plassen etter sigende ha vært øde. Ca. 1750 tok virksomheten seg opp igjen, og rundt århundreskiftet opplevde Mefjordvær en blomstringstid som en kanskje må tilbake til middel- eller steinalderen for å finne maken til. Mefjordvær var blitt et sted som folk søkte til fra nær og fjern, og var en tid det nest største fiskeværet i amtet (fylket) - mellom 700-1000 mann og 230 båter på det meste. I dag står ingen fiskebruk fra glanstiden igjen. Men støene med vorrene - om enn noe stormherjet - "gjenskaper" likevel noe av bebyggelsen og aktiviteten som var her på den tiden.

Parallelle forhold fra mange nordnorske kyst-samfunn peker mot at den sjøsamiske befolkningen i bygdene på et tidlig tidspunkt har tatt opp en norsk identitet som en overlevelsesstrategi. Det finnes kulturminner som gir grunn til å stille spørsmålstegn ved om Mefjordvær utelukkende var et "norsk" fiskevær i middelalderen. Videre, kan tradisjonen med å ofre penger til steinformasjonen "Knutskjerringa" før en dro ut på fiske, vise tilbake til rituelle handlinger med å ofre til hellige steiner/-formasjoner typisk for samisk mytologi.



Les mer:
Brosjyren "Fotefar mot nord -  I fangstfolk og fiskeres fotefar: Mefjordvær " (1995)
selges til kr. 50.- i postkontoret på Skaland.